Maria-forbilder

Jomfru Maria 

Et spørsmål som kun delvist tangerer teologien, er det forbillede Maria representerer for oss. Det er skrevet vakre bøker om kunstneriske fremstillinger av Maria og utviklingen av den marianske kunst. Vi har billeder hvor hun fremstilles alene, langt flere der hun sitter som mor med Jesusbarnet i fanget eller på armen. Dette billedet svarer vel også best til de troendes forbillede opp gjennom tidene. Hun er idealet på en god mor, som alle mødre kan strekke seg etter. Hun er samtidig den rene jomfru som alle, som velger å leve sølibatært, kan ta som sitt forbillede.

I feministiske kretser har man gått sterkt ut mot dette Mariabilledet. Hun skal være blitt formet av mannens ønsker om hvordan kvinnen skal være. Maria trer frem som den lydige, ydmyke, tjenestevillige, mannen underdanige kvinne. Kritikerne står for et langt tøffere ideal: Hun var kvinnen som egenhendig vandret over Judeas fjeller for å hjelpe sin slektning Elisabeth. Det er storslagen styrke i hennes Magnificat: «Storverk øvde han med sine armers kraft, han spredte dem som huset hovmots tanker. Stormenn støtte han fra tronen, og han opphøyet de ringe». Det er ingen nikkedukke av en kvinne som tar så kraftfulle ord i sin munn. - De samme kritikere peker på at det er Maria som er forgrunnsfiguren i juletablået. Det er hun som presenterer barnet for gjeterne og de vise menn fra Østerland. - Og de få ganger Den Hellige Skrift streifer inn på familielivet til Jesus, Maria og Josef, er det Maria som trer frem for offentligheten. Om Josef hører vi svært lite. Var han en «myk» mann?

Andre feministiske retninger ser i Maria «den store moder», noe beslektet med tidligere religioners forestilling om jorden som det feminine prinsipp, og himmelen som det maskuline. Mannsverdenen skal ha tilegnet Gud kun maskuline egenskaper. Men Bibelen fremstiller Gud også med kvinnelige trekk. Vi hører ord som disse:«Hennes (Israels) barn skal bæres på armen og vugges på fanget. Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere» (Jes 66,12-13), eller: «Som en ørn får ungene til å fly fra redet og svever over dem, slik bredte han ut sine vingefjær, tok og bar ham på sine vinger» (5 Mos 32,11), og flere andre skriftsteder. Det er her Maria som den personifiserte mor rykker inn i billedet. Hun representerer Guds feminine trekk og kanaliserer Guds moderlige omsorg til sine barn.

Det vil nå føre forlangt å skildre hvordan Maria i folkefromheten alltid står på de fattiges og undertryktes side, hvordan hun stiller seg i spissen for frigjørings-bevegelser mot undertrykkerne, osv. - Enhver får skape seg et Maria-billede som blir meningsfullt i hans/hennes livssituasjon. Men felles for alle Maria-imager bør være synet av en kvinne som av seg selv er intet, men som Gud har overøst med nådegaver, en kvinne hvis sinn er totalt oppslukt av Gud, en kvinne som kun har ett mål med sitt liv: å stake ut veien til Jesus og føre alle mennesker til ham.

Den katolske kirkes lære om Maria (katolsk.no)
Det siste avsnittet fra et foredrag holdt for "forbundets venner", Trondheim, oktober 1999, av p. Olav Müller SS.CC.